Hva er de synoptiske evangeliene? Matteus, Markus og Lukas sammenlignet

Hvis du noen gang har lest Matteus, Markus og Lukas etter hverandre, har du sikkert lagt merke til noe slående: disse tre evangeliene forteller ofte de samme historiene, i samme rekkefølge, og til tider med nesten de samme ordene. Det er ikke tilfeldig. De kalles de synoptiske evangeliene (fra gresk synopsis, «se samlet»), og forskere har studert deres bemerkelsesverdige likheter i over to hundre år. Ifølge Britannica finnes over 97 % av innholdet i Markusevangeliet i enten Matteus og/eller Lukas — et nivå av likhet som reiser fascinerende spørsmål om hvordan disse evangeliene ble til.

Viktige punkter

• Matteus, Markus og Lukas kalles synoptiske fordi de deler en felles struktur, et lignende perspektiv og mye av det samme innholdet.
• Begrepet «synoptisk» ble introdusert av den tyske lærde Johann Jakob Griesbach i 1776 da han publiserte den første moderne sammenstillingen av de tre evangeliene i parallelle kolonner.
• Over 97 % av Markusevangeliet gjengis i Matteus og/eller Lukas.
• Forskere bruker begrepet trippel tradisjon for stoff som fins i alle tre evangeliene, og dobbel tradisjon for stoff som bare Matteus og Lukas deler.
• Tokildehypotesen — den dominerende forklaringen — foreslår at Matteus og Lukas uavhengig av hverandre brukte Markus, pluss et tapt samlingsskriv av Jesu ord kalt Q (fra tysk Quelle, «kilde»).
• Hvert evangelium har sin egen forfatter, målgruppe og teologiske vektlegging: Markus er handlingsorientert og henvender seg til kristne i Roma; Matteus er sentriert rundt loven og retter seg mot jødekristne; Lukas er medfølende og skrevet for dannede hedningkristne.
• Johannesevangeliet er ikke synoptisk: det deler bare omtrent 8 % av innholdet med de tre andre.

Hva betyr egentlig «synoptisk»?

Ordet synoptisk betyr «sett samlet» på gresk. Brukt om Matteus, Markus og Lukas, signaliserer det at de tre evangeliene kan plasseres i parallelle kolonner og leses på ett blikk — handlingsforløp, rekkefølge og formulering er så samstemte at parallellene er umulige å overse.

Denne visuelle tilnærmingen ble pionert av Johann Jakob Griesbach (1745–1812), tysk nytestamentler. I 1776 publiserte han sin Synopsis Evangeliorum — en side-om-side-fremstilling av de tre evangeliene — i stedet for å harmonisere dem til én sammenhengende fortelling slik tidligere lærde hadde gjort. Den publikasjonen innledet det forskere kaller det synoptiske problem: spørsmålet om hvorfor disse tre evangeliene er så like, og hva slags litterær forbindelse som knytter dem sammen.

Sitat-kapsell: Griesbachs Synopsis Evangeliorum (1776) var den første til å stille Matteus, Markus og Lukas side om side i parallelle kolonner. Tilnærmingen hans erstattet harmonisering med direkte sammenligning, avdekket slående verbale avtaler og viktige avvik — og la grunnlaget for to hundre år med synoptisk forskning. (Kilde: Cambridge University Press, J. J. Griesbach: Synoptic and Text-Critical Studies 1776–1976)

Hvor mye overlapper de tre evangeliene?

Overlappet er enormt — og statistisk presist. Markusevangeliet inneholder 661 vers. Av disse, ifølge Britannica, vises over 600 i Matteus og ca. 350 i Lukas. Med andre ord:

• 97 % av Markus finnes i Matteus og/eller Lukas.
• Bare ca. 31 vers i Markus har ingen parallell i noen av de to andre synoptikerne.
• Ca. 76 % av Markus-stoffet fins i både Matteus og Lukas (trippel tradisjon).
• Matteus og Lukas deler i tillegg ca. 200 vers med ord som mangler i Markus (dobbel tradisjon).

Hva er trippel tradisjon og dobbel tradisjon?

Trippel tradisjon refererer til stoff i alle tre synoptiske evangeliene: Jesu dåp, fristelsen i ørkenen, brødunderet, forklarelsen på fjellet. Denne felles narrative kjernen utgjør omtrent halvparten av innholdet i Matteus og Lukas, og det meste av Markus.

Dobbel tradisjon refererer til ca. 200 vers som Matteus og Lukas deler, men som mangler i Markus. Dette stoffet består nesten utelukkende av ord og taler: Saligprisningene (Matteus 5:3–12 / Lukas 6:20–23, Bibelen 2011), Fadervår (Matteus 6:9–13 / Lukas 11:2–4), lignelsen om det bortkomne sauen (Matteus 18:12–14 / Lukas 15:4–7). Denne felles samlingen ledet forskere til å postulere Q-kilden.

Hvert evangelium inneholder også særstoff: M-stoff (særegent for Matteus: De vise menn, Bergprekenen i full versjon) og L-stoff (særegent for Lukas: Den bortkomne sønn i Lukas 15:11–32, Den barmhjertige samaritan i Lukas 10:25–37, Bibelen 2011).

Hva er det synoptiske problem?

Det synoptiske problem er det vitenskapelige spørsmålet siden Griesbachs tid: I hvilken rekkefølge ble de tre evangeliene skrevet, og brukte forfatterne hverandres tekster som kilder?

Tre hovedsvar er blitt foreslått:

1. Markusprioritet (tokildehypotesen) — Markus ble skrevet først. Matteus og Lukas brukte uavhengig av hverandre Markus pluss en tapt logiakilde Q. Dette er flertallsposisjonen blant de fleste nytestamentlige forskere i dag.

2. Griesbachhypotesen (togospelhypotesen) — Matteus ble skrevet først, Lukas brukte Matteus, og Markus er et kompendium av begge.

3. Farrer-hypotesen — Markus er først, Matteus bruker Markus, Lukas bruker begge (ingen Q nødvendig). Denne hypotesen har fått økt støtte.

Ingen konsensus er oppnådd. Debatten er fortsatt åpen.

Hva er Q-kilden?

Q (fra tysk Quelle, «kilde») er navnet på et hypotetisk dokument som er postulert for å forklare de ca. 200 vers med ordstoff som Matteus og Lukas deler uten Markus. Intet manuskript av Q er noen gang blitt funnet, og ingen antikk forfatter nevner det. Det er en vitenskapelig slutning — ikke et fysisk dokument.

Hvordan skiller Matteus, Markus og Lukas seg fra hverandre?

I det lutherske Norge har Markusevangeliet tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet enn i reformert tradisjon. Bibelen 2011, utgitt av Det Norske Bibelselskap, er standardreferansen for alle tre.

Hvorfor er Johannes ikke et synoptisk evangelium?

Johannesevangeliet er i en kategori for seg selv. Mens Matteus, Markus og Lukas deler felles struktur og store blokker med stoff, deler Johannes bare ca. 8 % av innholdet sitt med synoptikerne. Johannes begynner ikke med en slektstavle eller en dåp, men med en kosmisk prolog: «I begynnelsen var Ordet» (Johannes 1:1, Bibelen 2011). Han utvikler lange teologiske samtaler i stedet for korte lignelser. Han inkluderer episoder som ikke fins hos synoptikerne (bryllupet i Kana, Nikodemus, den samaritanske kvinnen, Lasarus) og utelater sentrale synoptiske hendelser som Forklarelsen på fjellet. Johannesevangeliet er vanligvis datert til ca. 90–95 e.Kr. — senere enn synoptikerne.

Spørsmål og svar

Hva er de synoptiske evangeliene?

De synoptiske evangeliene er Matteus, Markus og Lukas — tre nytestamentlige evangelier som deler felles struktur, mye av det samme innholdet og lignende formuleringer. Begrepet «synoptisk» er fra gresk synopsis («se samlet»). Over 97 % av Markus fins i Matteus eller Lukas.

Hvorfor er Johannes ikke synoptisk?

Johannesevangeliet deler bare ca. 8 % av innholdet med synoptikerne. Det har en annen struktur, stil og teologi. Johannes ønsket trolig å utfylle, ikke gjenta, den synoptiske tradisjonen.

Hvem skapte begrepet «synoptiske evangelier»?

Den tyske lærde Johann Jakob Griesbach introduserte begrepet i 1776 da han publiserte Synopsis Evangeliorum.

Hva er Q-kilden?

Q er et hypotetisk dokument som postuleres for å forklare ca. 200 vers med ordstoff som Matteus og Lukas deler uten Markus. Intet manuskript av Q er noen gang funnet.

Hvilket synoptisk evangelium ble skrevet først?

De fleste forskere mener Markus ble skrevet først, ca. 65–70 e.Kr. Matteus og Lukas dateres vanligvis til 80–90 e.Kr.

Julien er bibelunderviser og innholdsskribent i Bible Expert, lidenskapelig opptatt av å gjøre Skriften tilgjengelig for alle, uavhengig av kristen tradisjon.